Hordvik Musikklag
Hordvik Musikklag
 • Nyheter    • Musikklaget    • Medlemmer    • Musikkhus    • Årsplan    • Spilleoppdrag    • Grasrotandelen    • Kontakt    • Linker    • Internt     • Gjestebok  

 

 

   Musikklaget
           

Snarveier:
 Bli medlem
 Logg inn medlem
 Kontakt oss!
Antall besøk på siden: 383 916

 

 



Historie
Hordvik Musikklag 34 år 1955
 
Hordvik Musikklag 17.mai 1946
 
Hordvik Musikklag 34 år 1955
 
Hordvik Musikklag 34 år 1955
 
Hordvik Musikklag 53 år 1974
 
Hordvik Musikklag 53 år 1974
 
Hordvik Musikklag 75 år 1996
 
Hordvik Musikklag 75 år 1996

Informasjonen er hentet fra boken "Hordvik - Bygda Vår". Dette er en bok med mye interessant historie fra Hordvik, og deriblant Hordvik Musikklag. For bestilling, ta kontakt.

Hordvik Musikklag er et av de eldste lagene i bygden, og er fremdeles aktivt. Medlemmene er fremdeles samlet minst en gang i uken, med untak fra 8-10 uker om sommeren.
Hordvik Musikklag regner 3. november 1921 som dagen de ble startet.

På dette første møtet ble det innmeldt 26 aktive og passive medlemmer. Første formann var Ingvald I. Hordvik, og med seg i styret fikk han Lars J. Sætre og Ola H. Tellevik.

Men mye har endret seg siden den gang. Men dagens medlemmer har likevel noe til felles med de som den gangen gikk i spissen: Vi spiller musikk, og vi har daglige problem. Det som preget laget, spesielt de første årene, er all aktiviteten i tillegg til selve spillingen. Vi legger også merke til at første gangen laget spilte offentlig var 17. mai 1922. Det er fortalt at instrumentene kom med "dampen" til Tellevik lille julaften 1921, og ble utdelt i skolehuset samme dagen. Det gikk altså knappe 5 måneder fra tutingen startet til offentlig spilling.

På årsmøtet 9.12.1923 ble det vedtatt å sette til side en sum til et husfond. På det samme møtet ble det valgt en nemnd som skulle komme med framlegg til over for hus, sørge for grunn til hus og i det hele greie ut om husspørsmålet. I 1924 ble hussnemnden sitt framlegg om samarbeid i hussaka med losje "Vårgry" og bondelaget vedtatt. I september samme år ble det gjort framlegg om kjøp av en barakke fra DNOR. Laget fikk tilbud om kjøp for kr 500,-

Det er nevnt i flere møtereferater at denne løsningen bare er "millombels sidan ein arbeider med å få reisa eit meir høveleg hus fyr bygdi", som det står å lese. I referat fra møtet den 20.9.1924 står det m.a. at "då huset er tenkt å gjera teneste berre fyrebels vert det å leiga grunn." På møtet den 19.10.1924 la styret fram "leigekontrakt på tuft til hus (millombelshus). Tufti ligg på Krosshaugen hjå Anna A. Hordvik." Som mange vet, så sto dette "millombelshuset" i 50 år. Parsellen er senere kjøpt og endelig er nytt hus kommet opp.

Den 27.10.1925 tok arbeidet på huset til. Den kjøpte brakken var alt revet og materialene var kommet på plass. Da huset var ferdig, hadde laget en gjeld på 3250,-. Fra Hamre og Aasane Sparebank hadde laget blitt lovet et lån på 2500,-. Dessuten hadde et av medlemmene i laget lovet å låne laget 900,- mot pant i huset. Slik greide laget og betale alle regningene som kom i sammenheng med husbyggingen.

Den første gangen huset ble tatt i bruk, var allerede 26.12.1925. Det var julefest, og festen var svært vellykket, selv om huset ikke var helt ferdig. Selve åpningsfesten ble holdt den 21.2.1926. Ved hjelp av avstemming så ble "Samhald" navnet på huset.

Fra 1925 ser det ut til at det på en måte blir mer alvor i laget. Styret kommer med heller strenge krav til en del passive medlemmer som er skyldig kontingent. Et medlem får krav om å betale 10,- i erstatning for skade på et instrument. Men den alvorligste krisen kommer da et medlem (Ola Sætre) skriftlig melder seg ut av laget "på grunn av at § 3 i loverne vart gjenge utanum ved ymse høve, likeeins § 1." For Ola Sætre var det særlig alvorlig dette med § 3d, som lyder slik:
"Rusdrykk eller drykk som inneheld alkohol må ikkje nytast eller førast med av lemerne korkje på øvingar - stemner og sovore eller andre samkomor; helder ikkje på ferdi til og frå desse."
At styret så alvorlig på dette går klart fram fordi det straks ble innkalt til "umframt" årsmøte. At klagemålet ikke var grunnløst, er det knapt tvil om, selv om ikke alle så like alvorlig på det. Kloke menn i laget reddet situasjonen den gangen. Det er nevnt at Hans Moshagen, Lars I. Hordvik og Ola Tellevik fikk Ola Sætre til å fortsette i laget. Det ville vært svært trist om nettopp Ola Sætre skulle ha gått ut av laget så tidlig. Han var nemlig formann og skriver i laget en periode, noe han gjorde veldig bra.

I januar 1929 reiste Moshagen til sjøs, og laget kom i en akutt knipe. De hadde ikke råd til å leie en dirigent; kassebeholdningen ved årsskifte er oppgitt til 18,03 kr. Problemet ble løst ved å velge en av de aktive til å lede øvelsene, og valget falt på Nils A. Hordvik (Nils på Garen). Dette ser ut til å ha fungert veldig bra.

Så kom krigen, og det kan virke som om det ikke var så mye aktivitet disse årene. Men da freden endelig kom, ble det på nytt interesse for å få laget opp å gå igjen. Instrumentene ble samlet sammen, og det viste seg at det var nødvendig med omfattende reparasjoner. Da var Moshagen på nytt grei å gå til. Han fikset og trikset etter beste evne. Han laget nye deler fra tre dårlige og fikk et godt instrument, og omsider kunne spillingen starte opp igjen, med Moshagen som dirigent. Og i november 1946 kunne laget feire 25-års jubileum i Musikkhuset.

Den 2. februar 1947 ble det avduket en minnetavle over to av musikerne, Sigurd Sætre og Ragnvald Hordvik, som falt under krigen. Selv om dette var en sak for hele bygden, var det musikklaget som tok initiativet til denne tavlen, siden begge to var medlemmer i laget. Det er derfor naturlig at laget sine retter og plikter overfor minnetavlen er tatt med i laget sine lover.

Rundt 1950 var det i en tid ingen musikalsk aktivitet i laget. Fra høsten 1952 kom laget i gang igjen med en del nye medlemmer. Mye av æren for dette må gies til Leif Tellevik, som da var med i styret. Han ble valgt til formann på årsmøtet høsten 1952, et verv han hadde i mange år fremover. Vi kan også legge til at Leif siden har blitt det lengst spillende medlemmet i korpset, og var aktiv frem til sommeren 2009, da han var 78 år gammel.

Etter hvert som fritidstilbudene til ungdommene økte, ble det stadig vanskeligere med nyrekruttering til laget. Særlig ble dette vanskelig når skolemusikken måtte innstille driften en tid.

I midten av 80-årene endret laget litt på vedtektene, slik at det ble åpnet for støttemedlemsskap. Støttemedlemmene har stort sett de samme rettigheter og plikter som de aktive medlemmene, men betaler halv kontingent. Støttemedlemmene har virkelig levd opp til sin status, når det gjelder støtte til laget. De har stått på med diverse slags dugnadsarbeid, og på den måten skaffet mange gode kroner til kassen. Som medlem i styret, som formann eller andre oppgaver, har laget hatt stor nytte av støttemedlemmene.

Tillegg:
De siste årene har korpset sin aktivitet utenfor bygden tatt seg opp. Korpset deltar no fast på Siddis Brass i Stavanger, og i NM for Brass Band i Bergen. Korpset har fått flere gode resultater i disse konkurransene, og har utviklet seg til å bli et godt 3. divisjonskorps.

    Utskriftsvennlig versjon